Er fjernlæring og desentralisert utdanning en modell for fremtiden?

Utdanning er i endring

Verden opplever fortsatt nedstengninger, og perspektivet på hva som er viktig og uviktig forandrer seg. Spise ute på fredag? Vi savner det, men vi overlever. En tur til frisøren? Vi har hatt uhell – men det vokser ut igjen. Tap av jobber og økonomiske følger? Katastrofalt. Og mange mennesker vil få merke varige konsekvenser. Men dette er ikke den første globale nedgangen, det blir ikke den siste, og det blir bedre etter hvert.

Du kan gjøre noe med en dårlig hårklipp, med tapt inntekt også, men du kan ikke gjenskape de formative årene til et ungt menneske under utdanning. Du går bare i 7. klasse én gang og lærer forskjellen mellom obsidiane og sedimentære bergarter, og er du heldig, innebærer det en utflukt. Biologilaben i 9. klasse, med alle bunsenbrenneruhell, opplever du bare én gang.

COVID-19 endret hele utdanningssystemet i 2020, med nedstengte skoler for over en milliard barn, noe som gikk ut over 90 % av verdens elever og studenter. Foreldre har gjort en innsats med hjemmeskole, og lærere i grunnskolen har forsøkt å følge pensum på en mer eller mindre effektiv måte. En venn av meg, Laura, er barneskolelærer. Hun forteller om hvor vanskelig det er å motivere barn når hun bruker video. «De vil bare vise meg lekene sine», forteller hun.

Tapet av et skolesemester eller en hel klasse kan føles enda verre enn et kvartal med dårligere økonomi for en bedrift. Og siden det er ukjent om viruset kan komme tilbake, er det uklart hvor lenge skolene må holde stengt.

For tiden tyr de som er så heldige at de har nok ressurser til teknologi. Likevel sier Christina Paxson, rektor for Brown University, til New York Times at det ikke finnes noen fullgod erstatning for «intense intellektuelle debatter som ikke blir det samme på Zoom, forskningsmulighetene i universitetslaboratorier og biblioteker, og personlige samhandlinger mellom studenter med ulike perspektiver og livserfaringer.» Men vi ser at skoler, lærere og studenter nå i stor grad tyr til teknologi for å utfylle det de gjør. Og det kan få varige virkninger lenge etter 2020.

Ezio Blasetti foreleser på masterprogrammet i arkitektur ved University of Pennsylvania Stuart Weitzman School of Design, for tiden med seminaret «Computational Composit Form». Enkelt forklart programmerer arkitekturstudentene hans roboter for å konstruere bygninger. De bygget opprinnelig en installasjon til biennalen i Venezia, et av de mest profilerte arkitekturarrangementene i verden, men det arrangementet er nå usikkert mens Italia henter seg inn igjen. Uansett har ikke læringen tatt slutt, kurset utforsker både kunsten og de høyst tekniske sidene ved ingeniørkunst og matematikk.

Siden Penn stengte campusen sin 11. mars, inkludert robotlaboratoriet der studentene testet og itererte på fabrikasjonene sine, har Blasettis klasse flyttet virtuelt til Dropbox og Zoom. Klasseplaner, oppgaver og deling av ressurser og ideer skjer i Dropbox Paper.

– Dropbox var helt avgjørende for meg for å samle studentene igjen, sier Blasetti. – Det finnes mange flere muligheter enn bare å samle informasjon på ett sted. Vi bruker Dropbox for å hente inn mange ulike ideer, noen fungerer og andre gjør ikke det, i løpet av en prosjektsyklus, og som et utgangspunkt for diskusjoner.

«Dropbox Paper imiterer fordelene med et fysisk arbeidsområde», legger Penn-studenten Kevin He til. «Måten du kan dele i grupper og ha redigeringshistorikk; jeg begynner å se hvor teknologi gir en fordel.» Vi kan forbedre arbeidsflytene våre, spesielt siden vi ofte jobber med store filer som egentlig ikke kan sendes frem og tilbake via e-post. Så vi synes det er veldig intuitivt og nyttig.»

Selv om alle er på ulike steder, bruker studentene Paper som et virtuelt møtested for å komme sammen, selv om det innebærer at de «ser» professoren oftere enn vanlig. – Det umiddelbare ved det fremstår som den mest dramatiske endringen, sier studenten James Billingsley. – Foreleseren kan komme inn når som helst og engasjere seg i arbeidet.

Billingsley fortsetter: «Det er en av disse relasjonsmåtene vi ikke har normer for ennå.» Noen ganger er det overraskende, for eksempel, å snakke om jobb tilfeldig med en samarbeidende student, og så stikke innom en professor. Det er samtidig en mer og mindre intim setting enn vår vanlige klasse, noe som er en merkelig, men kul følelse når vi er fra hverandre.»

Når han tar alle fordeler og ulemper ved distribuert utdanning i betraktning, ser Blasetti muligheter for at det blir utvidet. – Diskusjonen om privilegier er viktig, og ja, mange mennesker rundt omkring i verden har ikke tilgang til datamaskiner eller internett. Men i stedet for å si at det er en negativ side ved teknologi, bør vi heller prioritere å spre teknologi på mer kostnadseffektive måter.

Med rett infrastruktur finnes det så mange muligheter til å skalere og demokratisere utdanning, sier Blasetti. – Det pågår eksperimenter der mennesker organiserer seg for å holde forelesninger uansett hvor de er fra, med oversettelser til 40 språk. Professorer vet ikke en gang hvor mange som deltar. Hvis du tenker på at mennesker i krigssoner deltar i nettforelesninger, kan du se for deg en helt annen måte å leve på. Lærere har snakket om dette i flere år, men nå som vi må håndtere en pandemi, har konseptet blitt mer virkelig.

Christina Han, MD, er frustrert over feilinformasjonen pasientene hennes mottar. Som lege som behandler høyrisikosvangerskap og førsteamanuensis ved UCLA School of Medicine, kan hun ikke bare sitte på sidelinjen mens forvirring og usannheter om hva COVID-19 er sprer seg på internett.

Han er spesialist i mor-foster-medisin og la nylig ut en offentlig Dropbox-mappe med publikasjoner, retningslinjer og presentasjoner om svangerskap under pandemien. – Jeg har brukt Dropbox privat og på jobb lenge nå, sier hun. – Det er rett og slett den enkleste og mest effektive måten å lagre mapper og dokumenter på og samtidig gi kollegaer, medisinstudenter og pasienter tilgang til dem i sanntid. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle dele en Dropbox-mappe så offentlig som jeg gjorde, men det var en enkel måte for meg å få detaljert informasjon ut til mange på.

«Som forsker, lege og talsperson for offentlig helse, følte jeg en forpliktelse til å dele vitenskapelig basert kunnskap nå som så mange er bekymret for egen helse og helsen til de rundt seg» sier Han. «Akkurat nå må vi la vitenskapen vise vei, og jeg mente det var viktig å dele informasjonen bredt og på en effektiv og organisert måte.»

RIT School of Design er en de beste i USA, og profesjonelle designere ser gjerne fremover. Så det er kanskje ikke overraskende at overgangen til distribuert utdanning har vært relativt enkel for assisterende professor ved RIT, Miguel Cardona, som har vært tilhenger av Dropbox, Slack, Figma og Zoom lenge.

– Avdelingen vår har lenge følt at smidighet er viktig, sier Cardona. – Ingen kunne ha forutsett denne situasjonen, men heldigvis har vi muskelminnet fra diskusjoner, delinger og samarbeid på nett.

Cardona, som har brukt Dropbox Paper siden 2016, organiserer alle timeplanene sine, oppmøte, elevenes gjøremål, Figma- og Dropbox-fillenker, tilbakemeldinger på prosjekter og til og med elevenes favoritt-emojier i Paper. «Det er flott å ha designfilen på samme sted som tilbakemeldingene, slik at studentene kan gå punkt for punkt med riktig kontekst.»

Han synes det er spesielt nyttig for større klasser, selv før pandemien. – I større forelesninger har ikke studentene alltid mulighet til å gi muntlige tilbakemeldinger, og de er også gjerne stillere i større forsamlinger. Med Paper kan de dele ideer i sanntid mens en student holder en presentasjon.

Dropbox-integrasjoner med verktøy har også hjulpet i overgangen. «Det har vært spesielt uvurderlig under COVID-19 å ha sikkerhetskopier av Zoom-forelesninger. Jeg har kunnet gå fra personlig fremmøte til nettbasert uten hindringer. Alle elevene visste allerede hvor de skulle gå og følte seg forberedt og trygge på det de gjorde», sier Cardona.

Cardona ser også andre fordeler ved distribuert utdanning enn sosial distansering. – En av grunnene til at jeg bruker Dropbox Paper i klasserommet er for å legge til rette for døve og hørselshemmede studenter. Hvis jeg demonstrerer noe, er det mye bedre for meg å kopiere skjermbilder og legge dem i et Paper-dokument med en kommentar. Mens vi jobber i sanntid, kan de følge med og legge inn spørsmål. Vi ønsker disse formatene velkommen for å gjøre kurskonseptet mer tilgjengelig nå som vi er i ferd med å definere hva et klasserom egentlig er.

Jeg har også internasjonale studenter, og et distribuert miljø har vært fordelaktig for dem mens de håndterer usikkerheten rundt det å komme tilbake til campus og alt det innebærer, sier Cardona. – Ingen ønsker at denne pandemien skal fortsette. Men jeg tror at nødvendighet kan fostre innovasjon, og mange lærere har vært på jakt etter det en stund.

Teknologi er nøkkelen til fremtidens utdanning

Distribuert utdanning er ikke perfekt. Studenter, lærere og foreldre over hele verden gleder seg virkelig til skolen starter opp igjen, spesielt for små barn. Ingen av de ovennevnte lærerne ville sannsynligvis anbefale distribuert utdanning som en heltidserstatning for fysisk læring, for de som er i stand til å motta det. (Ikke at det engang ville være mulig – til tross for teknologiens mål om skalering,er bare 60 % av verdens befolkning på nett.)

Men én ting disse tre historiene har felles, er det store ønsket om å gjøre kunnskap mer tilgjengelig som ligger under entusiasmen for teknologi. I kaoset pandemien har skapt, har lærere blitt tvunget til å ta i bruk nye modeller og, bevisst eller ubevisst, tenke på hvordan de kan tjene et større publikum. Diversiteten blant studentene blir understreket når de ikke er på samme sted fysisk.

I dag etterligner distribuert læring personlig læring så godt som mulig. Det er en stor nok utfordring i seg selv. Men det blir også prøvd ut som en langsiktig modell for å tilby flere mennesker utdanning, uansett hvor de er og hvilke behov eller ressurser de har. Disse innovasjonene kan etterlate et uutslettelig avtrykk til fordel for unge mennesker som, selv etter at pandemien er over, møter varige utfordringer når det gjelder å få kvalifisert utdanning.