Arbeidets karakter er i endring. Hybrid- og virtuelt først-arbeid er mer populært enn noensinne, og den tradisjonelle 8–16 er på vikende front. Disse mer fleksible ordningene har en rekke fordeler for arbeidstakere, fra reduserte reisetider til muligheten for arbeidsgivere til å tiltrekke seg talent utenfor deres geografiske grenser.
Men hva med virkningen av dette på balansen mellom arbeid og privatliv? Etter hvert som vi utvikler forståelsen vår av hvordan arbeidet vårt kan tilpasse seg disse kulturelle endringene, begynner mange av oss å identifisere konflikter som forårsaker ubalanse mellom våre profesjonelle og personlige liv.
Hvis du føler presset til å jobbe lengre dager når du jobber hjemmefra, eller arbeidsplanen begynner å gå utover den personlige tiden din, så har du kommet til rett sted. Før vi dykker ned i tipsene våre for å forbedre balansen mellom arbeid og privatliv, la oss minne oss selv på hva dette begrepet egentlig betyr.
Hva er «balanse mellom arbeid og privatliv»?
Vi hører ofte begrepet «balanse mellom arbeid og fritid» bli kastet rundt, både av enkeltpersoner og bedrifter. Men hva betyr det egentlig?
Ifølge Cambridge Dictionary er balansen mellom arbeid og fritid «mengden tid du bruker på jobben sammenlignet med mengden tid du bruker sammen med familien og på å gjøre ting du liker».
Hver av oss vil oppleve dette annerledes. For en arbeidende forelder kan dette bety å ha fleksibiliteten til å bringe barnet til skolen og delta på arrangementer for barnet ditt, samtidig som du kan komme deg videre i karrieren.
For en soloprenør, frilanser eller eier av en liten bedrift, kan balanse mellom arbeid og fritid ganske enkelt være å ha tid til å spise og sove godt hver dag.
Men det er noen overordnede temaer som definerer en god balanse mellom arbeid og privatliv:
- Å ha evnen til å gjøre de tingene du trenger å gjøre – som å spise, sove og gå til legetimene
- Å ha muligheten til å gjøre ting du har lyst til – som fritidsaktiviteter og hobbyer
- Å kunne tilbringe tid med venner og familie, uten at tankene går til jobben
- Ikke bekymre deg for jobben når du ikke jobber
Hvorfor er det viktig?
De fleste av oss vil sette pris på at det er viktig å opprettholde et skille mellom vårt personlige og profesjonelle liv. Men med dette økte fokuset på balanse mellom arbeid og privatliv, går noen ganger en forståelse av hvorfor dette er så viktig tapt blant det store tilgjengelige utvalget av tips, råd og støttemateriell.
Det kan for noen være vanskelig å forestille seg balanse mellom arbeid og privatliv fordi de aldri har erfart det. Det er nettopp derfor balanse mellom arbeid og privatliv er så viktig – enkelt sagt, det er mer i livet enn jobb!
Enhver arbeidende profesjonell – enten det er en soloprenør, frilanser eller kontraktsansatt – trenger en sunn balanse mellom arbeid og privatliv. Det er en rekke grunner til hvorfor, inkludert:
- Reduser stress og unngå utbrenthet
- Bedre fysisk og psykisk helse
- Forbedret produktivitet og kreativ tenkning
Når du har plass til å fokusere på bare én ting – det være seg en arbeidsoppgave, en hobby eller bare tilbringe litt kvalitetstid med familie og venner –, så fremmer du evnen til å være mer «tilstede» i det du gjør.
Utfordringer i balanse mellom arbeid og privatliv – hvordan overvinne dem
Vi har forklart hva balanse mellom arbeid og privatliv betyr og hvorfor det er viktig. Hva er så tegnene på at balansen mellom arbeid og privatliv trenger litt øm og kjærlig omsorg?
Du finner nedenfor ti barrierer for balanse mellom arbeid og privatliv, og våre løsninger for å hjelpe deg, dine kolleger og din bedrift med å overvinne dem.
1. Bedriftskultur
Vi tenker ofte på bedriftskultur som det sosiale og fysiske arbeidsmiljøet – enten det for eksempel er felles arbeidsområder på kontoret eller individuelle avlukker.
Det refererer også til verdiene som driver en bedrift. Prinsippene som en bedrift står for – både internt blant ansatte og eksternt med klienter eller kunder –, vil sette visse standarder eller forventninger som sildrer ned i arbeidskulturen.
Følelsen av kulturen et selskap skaper bør dyrkes for å støtte vekst. Det å nå og oppnå mål bør likevel aldri gå på bekostning av ansattes tilfredshet. Ingen vil ønske å bli i jobben lenge nok til å se selskapet oppfylle disse målene dersom de føler at innsatsen deres ikke blir verdsatt, eller at meningene deres ikke blir anerkjent.
«Kulturen» skal aldri presse noen – junior eller senior – til å bli noen de ikke er. For nyutdannede kan en bedrift med en aktiv sosial komité være ideell, men for mer erfarne arbeidere med andre prioriteringer (som en familie) kan det å føle seg tvunget til å delta i drinker etter jobb hver uke (for eksempel) bli en belastning.
Løsning: Arbeidsgivere bør være klar over at obligatorisk moro sjelden er moro for alle. Bruk samarbeidsverktøy for å engasjere ansatte i diskusjoner rundt avstemning om teamaktiviteter.
Å overvinne denne barrieren kan starte så tidlig som i intervju- og innføringsstadiene for ansatte. Du kan kontakte nåværende ansatte og spørre hvordan deres syn på bedriftskulturen er, for å finne ut om den passer for deg.
2. Bedriftens retningslinjer
Hvordan en bedrift strukturerer arbeidsplasskulturen er ofte basert på retningslinjene. Dette omfatter mange ting, inkludert arbeidstid, betalt sykefravær, ytelser og tilgang til psykisk helsehjelp.
Når disse faktorene ikke gjennomgås regelmessig, kan retningslinjer bli utdaterte – se bare hvor raskt COVID-19-pandemien endret prioriteringer og arbeidsmønstre.
Bedriftens retningslinjer blir en utfordring for balansen mellom arbeid og privatliv når de begynner å føles restriktive. Dette kan for eksempel være mangel på fleksible arbeidsmuligheter som gjør at ansatte kan jobbe til andre tider enn de tradisjonelle 9–5.
Løsning: For sjefer, oppfordre dine ansatte til å være åpne om hvordan du kan gjøre arbeidet deres mer håndterbart, slik at det ikke smitter over på privatlivet deres. Dette kan være økt støtte til foreldre og omsorgspersoner, eller lengre lunsjpauser slik at ansatte kan delta på rådgivning, psykiske helsetjenester eller legetimer.
3. Ledelse
Ledere er en sentral del av prosessen med å skape balanse mellom arbeid og fritid, spesielt når det gjelder arbeidsmengde og oppgavehåndtering. De er ikke bare de som delegerer oppgaver blant teammedlemmene, men er også vanligvis de første som blir kontaktet hvis noe er galt.
Arbeidsproblemer kan bli verre hvis du føler at du ikke kan henvende deg til lederen din om noe som plager deg – enda mer hvis ledelsen som helhet mangler opplæring i å håndtere komplekse saker som balanse mellom arbeid og privatliv.
Ledere kan også være årsaken til dårlig balanse mellom arbeid og privatliv. Ved å presse deg og kollegene dine til å overstrekke tid og ressurser, eller presse deg til å jobbe ubetalt overtid for å nå bestemte mål eller KPI-er, kan de føre deg til utbrenthet.
Løsning: Ledere og veiledere bør få opplæring i å oppdage tegn på stress og dårlig balanse mellom arbeidsliv og privatliv blant kollegene sine, samt samarbeide med kolleger for å hjelpe dem med å overvinne dette.
4. Impostersyndrom
Sliter du med å tro at suksessen din er fortjent, og kompensere for dette ved å overarbeide? Eller tror du at du ikke er så kompetent som andre oppfatter deg som? Dette er to tegn på det som er kjent som bedragersyndrom.
Bedragersyndrom involverer for mange ikke bare tvil på seg selv. Det kan også være mangel på selvtillit i arbeidet ditt, overfølsomhet for mindre feil eller kritikk, overveldende frykt for å forårsake skuffelse og utbrenthet fra å presse deg selv for hardt.
Ifølge forskning fra Asana rapporterer 62 % av kunnskapsarbeidere (som programmerere, redaktører, advokater og akademikere) over hele verden at de opplever impostersyndrom. Og de i ledende stillinger har faktisk større sannsynlighet for å oppleve det enn yngre teammedlemmer.
Løsning: Det finnes en rekke ting bedrifter kan gjøre for å bekjempe imposter-syndromet. Disse inkluderer åpenhet om organisasjonens mål, utvikling av opplærings- og mentorprogrammer eller «faddy»-programmer, og å tilby støtte til mental helse.
På et individuelt nivå, når følelser av bedragersyndrom sniker seg inn, ta deg tid til å fokusere på fakta. Gå tilbake og se på det større bildet – minn deg selv på ferdighetene og erfaringen du tar med deg til rollen. I stedet for å sammenligne deg selv med andre, tenk på hvor langt du har kommet siden i fjor eller for fem år siden.
Du bør utnytte mulighetene til å lære av kollegene dine best mulig. Sett opp et møte med en mentor eller veileder, noter ned punktene som gir mest gjenklang, og lagre denne informasjonen et sted du enkelt kan referere til når du føler et nivå av bedragersyndrom.
Du kan også opprette et dokument i Dropbox Paper for å føre en liste over ros, hyggelige notater fra kolleger og sammendrag av prestasjonene dine. Henvis tilbake til dette når impostersyndromet begynner å snike seg inn, slik at du kan bli minnet på de flotte tingene du har oppnådd.
Ledere bør også gå foran som et godt eksempel. Atferd som effektive ledere bør vise, inkluderer:
- Å ta fri og ikke jobbe utenom vanlig arbeidstid – dette kan få teamet ditt til å føle at de ikke jobber hardt nok, noe som forverrer følelsen av impostersyndrom
- Å anerkjenne og dele dine egne følelser av utbrenthet eller bedragersyndrom
- Sjekke inn med teammedlemmer individuelt og som et kollektiv
- Del tydelige, handlingsrettede tilbakemeldinger med teammedlemmene dine tidlig og ofte
- Ros teammedlemmer for godt utført arbeid
5. Alltid på-kommunikasjon
Det kan være morsomt å ha en gruppechat med kollegene dine og følge hverandre på sosiale medier hvis dere er på god fot. Noen ganger kan dette gjøre det for enkelt å gå tilbake til – eller aldri helt forlate – «arbeidsmodus».
Det er enda vanskeligere å skille dine profesjonelle og personlige liv hvis du har jobbrelaterte apper på din personlige telefon, som Google Spaces eller Gmail. Disse kan være nyttige hvis du er en som ofte jobber på farten. De gjør det for øvrig fristende å dykke ned i jobbe-e-postene dine utenom arbeidstiden eller mens du er på ferie, bare for å følge med på varslene dine.
Løsning: Prøv å gjøre det til en vane å slå av jobbvarslene på telefonen din så snart du er ferdig for dagen.
På bedriftsnivå kan ledelsen oppmuntre til en mer asynkron tilnærming til kommunikasjon. Dette er når det er en tidsforsinkelse mellom mottak og svar på informasjon – i utgangspunktet er det ikke noe krav om å svare på en melding eller e-post umiddelbart.
Møter og andre videomeldinger – for eksempel treningsvideoer – er forhåndsinnspilt og delt, slik at innholdet kan deles og ses på et senere tidspunkt.
Når ansatte har plass til å ta inn informasjon i sitt eget tempo, med mindre press for å gi et raskt svar, er det mindre sannsynlig at de opplever utbrenthet fra konkurrerende krav og mer sannsynlig at de bruker tiden sin produktivt.
6. Uklare arbeidsprioriteringer
Etter hvert som arbeidet blir stadig mer digitalt, opplever noen arbeidere at jobbene deres faktisk er flere roller samlet i én – «innholdsskapere» kan for eksempel administrere sosiale medier, innhold på stedet, e-postmarkedsføring og mer.
Dette betyr at det kan være vanskelig å finne prioriteringene dine for en gitt dag. Bedragersyndromet kan begynne å snike seg inn, og det blir vanskelig å trekke en klar linje i løpet av arbeidsdagen.
Løsning: Sett grenser overfor kollegene dine, slik at du ikke blir overbelastet! Bruk ressursene for oppgavehåndtering i Dropbox Paper til å lage teamagendaer og prosjektplaner, slik at alle er samkjørte om hvem som gjør hva og når.
Hvis du liker å holde deg til en solid rutine og er ferdig klokken 17.00, avgjør hvilke oppgaver som er mer tidssensitive og prioriter de som må fullføres i løpet av det neste døgnet. På denne måten trenger du ikke å bekymre deg for oppgavelisten når du logger av på slutten av dagen.
7. Jobbusikkerhet
Dette er et stort problem for soloprenører, frilansere og småbedriftseiere. Mange av oss knytter en del av identiteten vår til karrieren vår, og verdsetter arbeidet vårt som en validering av prestasjonene våre. Selv når dette ikke er tilfelle, er de fleste avhengige av arbeid for økonomisk sikkerhet.
Ustabiliteten i arbeidsmarkedet påvirker mange arbeidstakere i dag –forskning tyder på at det å leve i frykt for å miste jobben kan være verre for helsen enn å faktisk miste jobben. Følelser av usikkerhet og angst kan presse deg til å ta på deg enda flere oppgaver på jobben, til det punktet hvor arbeidsplanen din begynner å krenke privatlivet ditt.
Løsning: For det første er det viktig å erkjenne og akseptere hvordan du føler deg. Du kan deretter bruke denne selvinnsikten til å identifisere og forstå hvilke aspekter av situasjonen din du kan kontrollere. Dette hjelper deg med å gjenvinne litt perspektiv og lar deg bekrefte din verdi både på jobb og hjemme.
Du bør også være villig og klar til å omfavne forandring når den oppstår. Omformuler endring som en mulighet, og en sjanse til å vokse og lære. Vær proaktiv heller enn reaktiv – lag en personlig vekstplan (PGP) ved hjelp av Dropbox Paper for å utarbeide karriereplaner og utviklingsmål.
8. Sidekjaskultur
Kjaskulturen trives blant arbeidsnarkomane, og romantiserer behovet for å jobbe konstant. Sidekjaskulturen stammer fra dette og er motivasjonen for å ha et sekundært prosjekt, utenom heltidsarbeidet, for å supplere inntekten.
Å ha et sidekjas kan være et flott utløp for kreativitet og en mulighet til å forfølge prosjekter du virkelig brenner for. Hvis det tar av, kan det til og med føre til en blomstrende frilanskarriere. Dette må imidlertid administreres godt. Du ønsker ikke å bruke åtte timer om dagen på å jobbe på den vanlige jobben din, for deretter å dedikere hvert ledige minutt på kvelder og helger til sidekjaset.
Løsning: Planlegg og organiser tiden din med Dropbox Paper og andre produktivitetsverktøy. Lag noen personlige forventninger til hvordan en «god» arbeidsdag ser ut – du må sørge for at du har tid til å spise, hvile og gjøre andre ting enn å jobbe!
9. «Presenteisme» og arbeiderskyld
Bruker du noen gang mer tid på jobb enn du burde, selv når du er syk? Dette er kjent som «presenteisme» – du er fysisk tilstede (eller online hvis du jobber fjernt), men du er ikke spesielt produktiv og kan faktisk være mer sannsynlig å gjøre feil.
Dette er et stort problem i bedriftskulturer der lange timer og sene netter på kontoret blir sett på som normen, en oppførsel som ofte dyrkes av ledelsen. Det kan føre til at ansatte føler seg skyldige over å fullføre til normal tid eller ber om fri, eller at de rett og slett aldri gjør nok arbeid til å rettferdiggjøre seg selv.
Løsning: Denne starter egentlig på toppen, med ledelsen og de ansatte som går foran med et godt eksempel.
Oppmuntre kollegene dine til å «forlate» i tide. Ikke send oppgavefokuserte e-poster sent på arbeidsdagen (spesielt på en fredag!) med forventning om at oppgaven blir utført umiddelbart. Vis empati og forståelse når kollegene dine melder seg syke – ikke få dem til å føle seg verre med paniske påminnelser om hvor mye arbeid de må gjøre når de er tilbake!
10. Ikke å ha et eget sted å jobbe
Fjernarbeid har vokst i popularitet de siste årene. Dette oppsettet har en rekke fordeler, men for mange har det fjernet det fysiske skillet mellom «arbeidslivet» og «hjemmelivet».
Plassbegrensninger er en utfordring for mange hjemmebaserte arbeidere. Ikke alle har privilegiet av et dedikert kontor eller et ledig rom å jobbe i. Å bo og jobbe på samme sted kan noen ganger føre til at du føler deg utslitt, siden du egentlig aldri «forlater kontoret». Du kan følgelig ende opp med å jobbe lenger enn du ville gjort i en kontorbasert jobb.
Dette trenger ikke bare være fysisk plass. Har du brukt din personlige bærbare datamaskin på jobb? Da vil du vite hvor enkelt det kan være å blande ditt personlige og profesjonelle liv – spesielt hvis du ikke har et strengt filsystem på plass!
Løsning: Som leder eller veileder, ikke frykt fjernarbeid! Arbeidsgivere må være klare til å støtte en overgang til hybrid eller fullstendig fjernarbeid, og det starter med onboarding-prosessen for de ansatte. Dette inkluderer også opplæring for ansatte, samt å få tilbakemeldinger på trivsel og jobbtilfredshet fra eksterne arbeidere.
På et individuelt nivå, prøv å opprettholde et organisert filsystem som holder arbeids- og personlige filer atskilt. Dropbox-lagring i skyen er perfekt for dette.
Jobb for å leve, ikke lev for å jobbe
Å finne en bedre balanse mellom jobb og privatliv er en pågående prosess – dessverre vil det ikke skje over natten. Omstendighetene dine kan endre seg, noe som betyr at «balansen» kan trenge å tilpasse seg etter hvert som prioriteringene dine endres.
Du trenger noen ressurser for å hjelpe deg med å forstå om disse prioriteringene stemmer overens med hvordan du bruker tiden din. Dropbox gir en sikker og brukervennlig plass for å finne ut hvordan balansen mellom arbeid og privatliv ser ut for deg.
Fra ulike team- og personlige kontoer for å holde «jobb»- og «privatliv»-filer adskilt, til innovative funksjoner og integrasjoner som lar deg jobbe fleksibelt, har Dropbox verktøyene som hjelper deg med å ta disse stegene mot en mer balansert fordeling mellom jobb og fritid.
